Fargerik illustrasjon av en utendørs bursdagsfest med en stor kake med teksten '2050 OLJEFONDET' på et bord omringet av stoler, under fargerike vimpler, i en leken hage med trær og blomster.Illustrasjon av et blomsterarrangement med varierte farger som gul, rød, lilla og oransje, med grønne blader og stilker.Illustrasjon av et blomsterarrangement med varierte farger som gul, rød, lilla og oransje, med grønne blader og stilker.

Verdens minste
kakestykke

En liten smule av den gigantiske kaka Oljefondet var alt som skulle til for å få en helt ny retning for både klima, bistand og nødhjelp.

Nå som vi er i 2050, vil vi feire lederne som kjempet fram en bedre verden for barn.

Pengene fra Oljefondet var bare en liten del av vår felles store sparegris, men de ga store ringvirkninger for et levelig klima, bedre bistand og mer nødhjelp.

Gjennom hele året skal vi feire bursdagene til partilederne som i 2024 sammen skaffet friske penger fra Oljefondet til å håndtere klimaklisa, og sikret en ny og mer bærekraftig fordeling av bistand.

Bli med på feiringen her
Illustrasjon av et hvitt fat med en tynn rød kantlinje og et veldig lite kakestykke som står midt på fatet.Illustrasjon av et forstørrelsesglass med rød ramme og svart håndtak.Illustrasjon av et stykke lagkake med rosa glasur og et stykke sjokolade på toppen.
Nå feirer vi bursdagen til

Erna Solberg,

partileder i Høyre.
Bursdag: 24. Februar
Et AI-generert portrett av en eldre Guri Melby med grått hår, omringet av ballonger og innrammet i en blå, bølgete ramme.
*Bilde generert med hjelp av KI

Gratulerer med 89-årsdagen, Erna Solberg!

Illustrasjon av en enkel rød ballong.Illustrasjon av en stilisert illustrasjon av et stykke kake med en blå kontur og et tent lys.Illustrasjon av en enkel, gyllen festhatt med striper.

Kjære Erna, gratulerer med 89-årsdagen og tusen takk.

Takk for at barn over hele verden får gå på skolen nå i 2050.

Med ditt engasjement for å gi barn og unge tilgang til grunnleggende utdanning av god kvalitet, og for å satse på global helse slik at alle barn kunne leve friske og gode liv, er vi mange som nå på 89-årsdagen din vil hedre deg.

Hadde ikke du og de andre partilederne tatt krafttaket dere tok på midten av 2020-tallet for å sikre at vi nådde bærekraftsmålene, hadde verden sett veldig annerledes ut i dag.

At dere gikk sammen og delte et bittelite kakestykke av den enorme kaken vi kaller Oljefondet.

Du og dine kolleger opprettholdt vår moralske forpliktelse til å bremse konsekvensene av klimaendringene og sikre mer penger til helse og utdanning i utviklingsland.

Ikke bare sikret dere god gli i løypa i Norge, men ga muligheten for verdige liv for alle klodens fremtidige generasjoner.

Fra alle oss som i 2024 bekymra oss for barna våre og framtida – tusen takk.

Vil du hedre det Erna kjempet frem? Signér bursdagskortet
Burdagskortet ditt er signert!
Noe gikk galt med innsendingen av burdagskortet. Prøv igjen senere.
Til Erna
Fra 
...
Alder
 år

Det er mange ting man kan angre på når man blir eldre. Vi brukte ikke nok tid med familien. Vi sto ikke opp for det vi trodde på. Vi tok ikke flere sjanser. Eller verst: Vi tok ikke godt nok vare på barn, barnebarn og alle våre kommende generasjoner.

Felles for det man angrer mest på, er gjerne ting man ikke gjorde.

Men da Norge hadde aller mest, ga vi også mest. Vi tok sjansen og gjorde det vi kunne.

La oss skru klokka tilbake til året 2024

Enkel illustrasjon av en veggklokke med sorte visere, hvit urskive, og to sorte sirkler som ramme.
Illustrasjon av tre detaljerte blomster i rødt, lilla og rosa, med grønne blader og stilker.Illustrasjon av tre detaljerte blomster i rødt, lilla og rosa, med grønne blader og stilker.

Du husker det sikkert. Krisene i verden var av historiske proporsjoner. Over 110 millioner mennesker var drevet på flukt. Vi så mer ekstrem fattigdom og mer akutt matusikkerhet.

Klimaendringene hadde blitt til ei klimakrise, og på et punkt virket det som om ingen ville ta ansvar.

Stilisert illustrasjon av en offshore oljeplattform i gråtoner, plassert i åpent vann med bølger, under en himmel med spredte skyer.
Abstrakt illustrasjon som viser en sort masse med oransje detaljer som flyter i turkisblått vann, under en pastellfarget himmel med rosa og oransje nyanser.

Det så ut som barna som vokste opp ville bli den første generasjonen i nyere tid som fikk det verre enn foreldrene sine.

Heldigvis gikk Norge foran den gang. Politikerne vi hadde valgt, tok ansvar da barn og unge ba om det. De gikk sammen for nye løsninger og gjorde sin del for at verden ble et trygt sted å vokse opp.

Oljenasjonen Norge ble en drivende kraft i å bekjempe klimakrisa, og øke mer til bistand og nødhjelp.

Stilisert illustrasjon av en skogbrann, med grønne trær i forgrunnen og flammer i oransje og gule toner som sprer seg i bakgrunnen under en gulaktig himmel.

Nå som vi er i 2050, er det på tide å se tilbake og feire lederne som gjorde dette mulig.

Så til alle partiledere, takk for at dere i 2024 så alvoret, tenkte nytt og investerte i en bedre fremtid.

Illustrasjon av en hvit kopp med et gyllent håndtak, dekorert med gule og rosa blomster, og svart dryppende glasur på toppen som kan ligne olje, plassert på en rød skål med blomsterdekorasjoner.

Det var verdens minste kakestykke,
fra den gigantiske kaken vi har i oljefondet. Faktisk bare en liten smule.

Illustrasjon av et hvitt fat med en tynn rød kantlinje og et veldig lite kakestykke som står midt på fatet.Illustrasjon av et forstørrelsesglass med rød ramme og svart håndtak.Illustrasjon av et stykke lagkake med rosa glasur og et stykke sjokolade på toppen.
Illustrasjon av en rosa bursdagskake med svart sjokoladeglasur som kan ligne olje og som renner nedover kanten, dekorert med tallene '2050' på toppen og ordet 'OLJEFONDET' skrevet på siden, stående på et rødt kakefat.

Takk for at dere kjempet frem en helt ny retning i bistandspolitikken. For at dere tenkte fremover mot tiden som kom.

Dere prioriterte prosjekter som endra verden, ikke bare satte plaster på skadene som allerede var påført.

For vi husker godt de skadene vi påførte kloden.

Vi løp fra regningen i flere tiår.

Guri elsker karaoke!

Hvilken karaoke-hit skal Guri synge på bursdagen sin?

Illustrasjon av en rød dobbelt musikknote.

Sang 1

Se ilden lyse

Sissel Kyrkjebø

Stem
Illustrasjon av en rød dobbelt musikknote.

Sang 2

Let it go

Idina Menzel

Stem
Illustrasjon av en rød dobbelt musikknote.
Se ilden lyse av Sissel Kyrkjebø
0
 (
0
 stemmer)
Illustrasjon av en rød dobbelt musikknote.
Let it go av Idina Menzel
0
 (
0
 stemmer)
X
 stemmer totalt
Illustrasjon av en rød dobbelt musikknote.
Se ilden lyse av Sissel Kyrkjebø
Illustrasjon av en rød dobbelt musikknote.
Let it go av Idina Menzel

Spørsmål og svar

Hva ønsker Redd Barna å oppnå med kampanjen?

Vi lever i en verden der antall barn som lever i sult og ekstrem fattigdom øker. Aldri har flere mennesker vært på flukt og trengt humanitær hjelp. Klimaendringene rammer hardt og konsekvensene vil bare bli verre.

Dagens debatt om bistandsbudsjetter og bistandspolitikken vi fører er utdatert. Bistanden gjør ikke nok og treffer ikke riktig.

Redd Barna ønsker med denne kampanjen å minne politikerne våre om at Norge kan, bør og må gjøre mye mer. Vi er verdens rikeste land, og mye av rikdommen vår kommer fra olje som bidrar til økte klimaendringer. Med en bitteliten andel av oljeformuen vår kan vi gjøre en enorm forskjell i verden. Det finnes ingen bedre investering vi kan gjøre for våre egne barn og deres fremtid.

Hva krever vi?

Med denne kampanjen vil Redd Barna oppnå:

  • Minst 1 prosent av BNI til bistand: Dette inkluderer humanitær nødhjelp, langsiktig utvikling, og globale fellesgoder som hovedsakelig kommer utviklingsland til gode.
  • Årlige uttak på 0,25 prosent av Oljefondet til klimafinansiering: Behovet for finansiering av klimatilpasning, utslippskutt og tap og skade er stort og økende, og må finansieres av ekstraordinære uttak fra OIjefondet. Slik vil det ikke gå på bekostning av langsiktig bistand og nødhjelp.
  • Globale fellesgoder som ikke gagner utviklingsland særskilt skal tas ut av bistandsbudsjettet: Eksempler på poster som bør flyttes ut av bistandsbudsjettet er: Flyktningtiltak i Norge, rene hav, cyber-sikkerhet, internasjonale transportkostnader, fred og sikkerhet utenfor utviklingsland m.m. Disse økende utgiftene må ikke gå på bekostning av langsiktig bistand og nødhjelp.

Hva er problemet i norsk bistandspolitikk og med bistandsbudsjettene i dag?

Både Norge og andre land må gjøre langt mer enn i dag for å løse klimakrisen og bekjempe fattigdom. Regjeringen lever ikke opp til målet om å dele 1% av våre inntekter, til tross for at Norge tjener penger som aldri før.

Norge har et mål om å bruke 1 prosent av bruttonasjonalinntekten (BNI) på bistand. Mens barn over hele verden møter en stadig verre og farligere hverdag, virker regjeringens vilje til å nå sine mål lavere og lavere år for år.

Mot et bakteppe av økning i kriger og kriser i verden de siste par årene har vi vært nær å nå 1% til bistand etter større dragkamper i Stortinget. Samtidig øker behovene for finansiering innenfor eksempel humanitær bistand og klima raskere enn budsjettet, og det betyr at det blir mindre midler til langsiktig bekjempelse av fattigdom og utvikling. Kostnader som burde være på andre budsjett enn på bistandsbudsjettet, for eksempel de utrolig viktige midlene til flyktningtiltak i Norge, legger også press på pengepotten.

Det er alvorlig. Som verdens rikeste land bør vi ikke bare nå dagens mål, men øke midlene til både bistand og klima. Vi krever 1% av BNI til bistand, i tillegg til et årlig uttak fra Oljefondet til klimatiltak, tilsvarende 0,25% av fondet. Dette vil reflektere dagens økende behov og gjøre at Norge leder vei internasjonalt.

Å spare til neste generasjon og gjøre alt vi kan for å gi dem en bedre verden gjøres ikke bare med å ha en enorm sparekonto. Vi må bruke den enorme oljeformuen vår på best mulig måte for verden, og investere i en trygg, stabil og bærekraftig verden. Norge har et ansvar for å bruke en bitteliten del av den ufattelige rikdommen vi har spart opp på nettopp det. Det er et tiltak som vil gagne alle.

Norge sliter fortsatt med å nå 1 prosent av BNI til bistand. Hvorfor sette et nytt mål nå?

Norge “sliter” med å nå målet om 1 prosent fordi det ikke prioriteres høyt nok, ikke fordi vi ikke har mulighet til å nå målet. De siste årene har vi fått ekstraordinære inntekter fra olje og gass på grunn av krigen i Ukraina, uten at regjeringen har klart å justere bistandsbudsjettet tilsvarende.

Et typisk argument de siste to årene for ikke å budsjettere i tråd med 1%-målet har vært at regjeringen må føre en restriktiv pengepolitikk for å dempe inflasjonen, men penger som sendes ut av landet har ingen negativ effekt for inflasjon eller prisvekst i Norge. Norge har derfor muligheten til å bidra mye mer enn vi gjør i dag hvis viljen er der.

Det er i tillegg flere som er enige i at måten vi organiserer bistand på er utdatert. I 2023 kom det en rekke nye rapporter med forslag til hvordan dette kan gjøres på nye måter, inkludert fra regjeringens eget ekspertutvalg. Vi mener derfor at 2024 er et godt tidspunkt for å sette nye mål for å sikre et krafttak for solidaritet og klimakrisen i verden.

Hvorfor ønsker Redd Barna å bruke penger fra Oljefondet?

Penger til klimatiltak i utviklingsland og til prosjekter for fornybar energi i utlandet spiser stadig en større del av bistandsbudsjettet. Dette fører til at færre midler kan brukes til fattigdomsbekjempelse. Både bistand til fattigdomsbekjempelse og midler til å bekjempe og tilpasse seg klimaendringene er utrolig viktige midler, og områder hvor vi ser at behovene bare øker og øker. Vi foreslår derfor at vi henter “nye og friske” midler til klimatiltak fra Oljefondet.

Norge har i tillegg tjent seg rike på oljeproduksjon i en årrekke, penger som nå blant annet forvaltes gjennom Oljefondet. Med våre ekstraordinære inntekter de siste årene ønsker vi å bruke noe av denne gevinsten til å bøte på klimaødeleggelsene vi har vært del av å forårsake.

Oljefondet er sparing til våre barn og kommende generasjoner. Hvorfor ta midler fra det?

Statsbudsjettet bruker midler fra Oljefondet hvert år, men fondet vokser likevel. Siden 2017 har Oljefondet nesten doblet seg. Redd Barna støtter tanken om å spare til neste generasjon og

gjøre alt vi kan for å gi dem en bedre verden. Vi mener likevel at vi har råd og mulighet til å ta ut en liten smule av kaka for å bidra til økt stabilitet og bærekraft i verden.

Klimakrisen er en eksistensiell trussel for fremtidige generasjoner. Og Oljefondet finnes for å ivareta deres interesser. Det er derfor fornuftig å sikre fremtidens generasjoner også gjennom å investere i en bedre fremtid nå, ikke bare å spare til brannslukking i framtida.

Vårt foreslåtte uttak fra Oljefondet er også godt innenfor Handlingsregelen, en regel som sier at vi hvert år bare kan bruke så mye som fondet forventes å tjene i reelle avkastninger, anslått til 3 prosent. Regjeringen legger seg ofte under dette, og det finnes derfor rom for å øke uttaket med en andel til global klimafinansiering uten at det utgjør drastiske endringer for Oljefondet.

Er det realistisk at politikerne vil gjøre noen virkelige endringer de neste årene?

Politikerne har tradisjonelt vært veldig forsiktige med å gjøre uttak fra Oljefondet, men i fjor så vi at de gjorde det for første gang. Nansen-programmet for Ukraina, et femårig støtteprogram som følge av Russlands invasjon, ble igangsatt. Den samlede økonomiske rammen ble satt til 75 mrd. kroner, i utgangspunktet fordelt med 15 mrd. kroner per år.

Støtten ble vedtatt til både sivil og militær innsats. I tillegg ble det vedtatt en ettårig ekstrabevilgning i 2023 på 5 milliarder til utviklingsland som var særlig rammet av krigens globale ringvirkninger. Denne satsningen viser at politikerne har viljen til å satse på solidaritet når det virkelig gjelder.

Norge et lite land, men vi får mye oppmerksomhet for vår internasjonale rolle i fredsforhandlinger, som humanitær aktør og lignende. Med et stort bidrag til klima vil Norge også kunne bli en “internasjonal ledestjerne” for klimafinansiering, noe som kanskje kan virke motiverende for politikerne våre. Vi ser også at flere og flere forskere, sivilsamfunnsorganisasjoner og andre viktige samfunnsaktører krever store endringer i norsk klima- og utviklingspolitikk, så politikerne vil møte økt press i årene som kommer.

Hvem står bak denne kampanjen?

Redd Barna er avsender, og eier og drifter kampanjen. Vi har også samarbeidet med flere organisasjoner og forskere om budskapet for å sikre at det finnes vilje og interesse for å gjennomføre de politiske kravene vi foreslår.

Hvordan kan jeg engasjere meg i dette?

Så flott at du ønsker å engasjere deg! Send gjerne et bursdagskort til partilederne på denne nettsiden for å vise at du ønsker at de skal være ambisiøse for klimaet og fremtiden vår. Vi videreformidler alle kort til dem.

Hvorfor feirer vi bursdagen til dagens partiledere i 2050?

Vi håper partilederne vil ta riktige valg for folk og miljø i tiden som kommer, og at de når de blir eldre kan se tilbake på og være stolte av den enorme innsatsen de gjorde som fikk politikken på riktig kurs. Derfor ønsker vi å minne dem på denne følelsen, og hva de ønsker å ha oppnådd i 2050.

Vi kommer til å feire bursdagen til alle partilederne i 2050 gjennom året, og feire at de turte å satse og bruke penger på klima og solidaritet i 2024.